sveing 2020-09-02 11:58:14

Historien til Heming fotball

Heming ble stiftet i 1916, og myren på Gråkammen lå og ventet på dugnadsglade fedre. Fotball var populært, og så småningom kunne de ta jordet i bruk med ball. I 1922 hadde Heming 89 medlemmer. Klubbens fotballgruppe ble fra dette året tilknyttet den organiserte idrett ved innmelding i Kristiania Fotballkrets, og spilte sin første kretskamp i 1923. Klubben fikk også sin egen avis. Der kunne vi i mai 1922 lese: «Sportsplassen på Graakammen har vært et skjæbnens stebarn de aar den har eksistert. Saa vakker som den ligger omkranset av løv- og barskog og skjermet paa alle kanter mot vind og storm, er den imidlertid til at bli noget stort. Hvor meget og hvor lenge et par stivbente og stivsindete grander enn stritter imot, maa og skal det lykkes at gjøre Graakammen til det ungdommens samlingssted, som Holmenkolgrænden nu savner saa dybt.»

Hemingbanen%20historisk.png

 

Organisering av banen

Kravene til en bedring av idrettsbanen økte – nå måtte noe gjøres!  Snefattige vintre og regnfulle somre gjorde sportsplassen til et trist sted for barna.  I 1924 så banen ut som de 1000 sjøers land. Det ble imidlertid dannet et baneutvalg. Med midler innsamlet i distriktet og et lite kommunalt bidrag ble en fjellknaus spreng bort så banen endelig kunne få ordentlige mål. Utallige trillebårlass med masse ble flyttet fra nordre til søndre del. Banen ble drenert og deretter gruset med et ordentlig dekke av Zakkenblanding (koksgrus, sand og sagmugg). Fremtiden var lys!

Hemingavisen mai 1925

En prat med noen av de gamle Hemingguttene har brakt for dagen mye artig. Hans Arisholm, f. 1916, var en av de aller ivrigste fotballgutta. Med en far som hadde spilt på landslaget, ble han godt trenet hjemme. Han beskriver forholdene på Gråkammen som veldig primitive. Når gutta fra Nydalen, Grefsen og Ekeberg var på besøk, fikk hjemmelaget kritikk. En humpete og ujevn bane, ofte fillete nett i målburet og kald dusj var det de hadde å by på! Det var ikke slik de hadde ventet å finne hos «pappagutttene» langs Holmenkollbanen. Men kjempe - det kunne de!

 

Klubbhus%20historisk.png

 

Historisk oversikt kronologisk:

«Fotballsporten i Heming later for tiden til å gå sin sikre undergang i møte, og det later til at Heming guttene, alle som en, har forsonet seg med den tanke at den ikke står til å redde». Dette ble skrevet i lederen til Hemingbladet i 1928.

I 1930 årene var i midlertidig situasjonen endret. Da vokste det fra guttelaget frem et seniorlag. Heminglaget lagde sensasjon ved å lede 3-1 over Vålerenga til pausen i kamp om Norgesmester-skapet.

Så kom det igjen en mørk periode. Heming fotballen gikk under jorden men spilte illegalt en del fotball under krigen.  Allerede en måned etter freden var guttene i sving igjen, første kampen ble spilt 20. juni 1945. Heming vant mot de beste lagene, men tapte ofte mot de dårligste. 

I 1950 årene tok noen ildsjeler tak, blant annet Knut Loftstad, senere formann i IL Heming. Dette ble starten på en ny æra i Hemings fotballhistorie. Knut var oppmann for et Heming guttelag som ble skolemestere for Aker i 1955. Her er et fotografi av laget:

Lagbilde%20gutter%20historisk.jpg

Nederst fra venstre: Frode Christensen, William Nygaard, Petter Schjørn, Leif Torgersen og Gunnar A. Larsen (Stavnes)

Bakre rekke: Kristoffer Berents, Thorolf Torp, Trygve Rynning, Peder Treschow, Hans Troye og Ola Dybwad Olsen.

 

Laget slo Grorud 2 -1 i finalen 7. oktober 1955. Begge målene ble scoret av Thorolf Torp, banens beste spiller, stod det i reportasjen fra kampen i Aftenposten neste dag. Ytterst til høyre sees en liten pjokk 2- 3 skoleklasser under de andre på laget. Ole Dybwad Olsen ble senere en sentral spiller i Lyn og på det norske landslaget.  I denne sammenheng nevnes også den legendariske Jan Bull, som var en ivrig forkjemper for allidrett og variasjon i treningen for unge idrettsutøvere.

Dekket på Hemingbanen var den gangen finkornet koks. Spillerne måtte rett i dusjen når de kom hjem, og det ble mange skrubbsår hvor koks måtte tas ut av foreldre med pinsett. Garderoben var i en brakke (der barnehagen nå er) uten lys, dusj og toalett. Guttene gikk bak brakken, og det luktet stramt i området. På slutten av 50 årene stilnet aktiviteten da de fleste av spillerne gikk over til andre Heming idretter eller fortsatte med fotball i klubber som Lyn.

I begynnelsen av 60 årene våknet avdelingen igjen til nytt liv. Det ble junior og senior lag startet av ildsjeler. Resultatene var som vanlig i Heming, ujevne. Seniorlaget forble i høyeste divisjon. I 1967 står det i Hemingbladet at det senket seg en vemodig stemning i Hemingland, det mest bemerkelsesverdige var årsmeldingen fra oppmannen til generalforsamlingen som avsluttet med: »Skjele, vær trofast til det siste, seierens seir er alt å miste, tapets alt din vinning skapte, evig eies kun det tapte.»                                                                                                

Den manglende oppslutning om fotball i Heming, hang sammen med at Heming banen ikke var godkjent for hjemmekamper, som måtte spilles på Ekebergsletta.

Deretter ble det etter hvert igjen ganske lite med fotball på Hemingbanen før aktiviteten kom i gang igjen på midten av 70-tallet. Bjørn Lindby, Sigurd Hänninen, John Simonsen, Einar Odland og Kristoffer Berents var i tur og orden initiativtagere med hjelp av flere foreldre til å trekke i gang Heming fotball. I 1979 var det 80 deltakere på fotball treningen, og det var livlig på Hemingbanen. Heming deltok med mange lag i Bøler Cup og Stabekk Cup der de hevdet seg meget godt. I 1983 var Heming for første gang med i Norway Cup. Det var ikke lett for oppmannen å samle spillere til lagene i Hemingland midt på sommeren. Før mobiltelefonens tid måtte foreldre kontaktes via Tjøme Radio og hytte naboer etc. I 1985 deltok hele 13 lag med i serien. En av disse spillerne, Dan Eggen ble senere en stor spiller også på det landslaget. Et seniorlag ble igangsatt av Simen Holm. De spilte seg opp fra 9. til 8. divisjon, men i 1989 blir laget strøket på grunn av for få fremmøtte til kamper. Leif Thorvaldsen overtok som fotball formann etter Kristoffer Berents i 1986 og i 1988 blir Hans Chr. Dyvik formann. Fra nå av kan man ikke gå/trikke forbi Hemingbanen, uansett årstid, uten å se at det spilles fotball!  Gjennom 90-tallet doblet antallet spillere seg og kravet til bedre bane- og spilleforhold meldte seg.

Fotballavdelingen i det 20. århundre

Neste milepel ble satt sommeren 2004 med kongelig innvielse av den nye 11’er  kunstgressbanen. Driftige ledere i fotballavdelingen som Lars Olaf Sterud og Jan-Henry Hanssen hadde en tid syslet med planer om vinterdrift av banen ved å investere i undervarme. Dette syntes Hemings hovedstyre var en uting: «Om vinteren skulle de unge gå på ski – ikke spille fotball». Men, fotballavdelingen fikk heldigvis trumfet igjennom undervarmeprosjektet sitt. Med dette har fotball blitt en helårsidrett i Heming. Gjennom vinteren trente over 300 Hemingspillere fotball på banen. Fotballavdelingen er nå også Hemings største avdeling i antall, og her spesielt stor i barne- og ungdomsidretten.

I 2005 ble Ken Gamst ansatt som daglig leder. Han inngikk et samarbeid med NIH og Einar Sigmundstad og skaffet klubben kvalifiserte trenere fra høyskolen. Vi gikk over fra frivillige trenere til betalte trenere i ungdomsfotballen og oppover.

I 2006 hadde Heming fotball vokst til å bli 3. største fotballklubb i Oslo med over 1000 aktive spillere. I 2007 oppnådde A-laget med Einar Sigmundstad som trener 6. plass i sin avdeling i 3. divisjon Herrer og spilte kvalik til NM.

En ny og viktig milepel var Kens etablering av Fotball-Akademiet i 2009, som i dag er en av byens største og som er med å bygge et solid fundament for klubbens satsning i ungdomsfotballen. Og i 2013 hadde klubben for første gang et G19 lag i 1. divisjon.

Men en fotballklubb på Hemings størrelse klarer seg ikke med kun en kunstgressbane. Grusfeltene rundt kunstgressbanen holdt ikke lenger mål etter år med anleggsarbeider og stor slitasje. I 2008 satte hovedstyret ned et bredt sammensatt utvalg som skulle se på bruken av utearealene på Hemingbanen og legge fram en plan. I 2009 bevilget Byrådet midler til en kunstgressbane nummer to på Hemingbanen. Fotballstyret bestemte seg da for at også denne banen skulle ha undervarme og samlet inn penger til dette. (Pionerene fra 2004 hadde dimensjonert kapasiteten på eksisterende fyringsanlegg slik at dette kunne utvides med en bane til). Banen, som vi i dag kaller KG 9, sto ferdig sommeren 2011. Men, allerede samme år hadde fotballstyret for egne midler utvidet og ombygget enda en grusbane til kunstgressbane. Det er banene i sør der vi i dag har merket opp en 7er bane og 5er bane.  Dette fotballstyret med Nic Berg som formann og pådriver kunne ikke slå seg til ro før også den siste grusbanen ble bygget opp og bekledd med kunstgress, KG 5A og 5B. Dette skjedde i 2012. I 2014 fikk fotballstyret med seg fotballkrets og Bystyret på en rehabilitering av kunstgressbanen fra 2004, og med nytt dekke her fremstår fotballanlegget på Hemingbanen som byens flotteste, sommer så vel som vinter. Det har vært en nesten 100 års reise tuftet på innsatsglede og entusiasme blant våre medlemmer som de siste årene har tatt voldsomt av. Hemingbanen er et uvurderlig område for «Grændens børn og ungdom». Hadde Halvor Torgersen på Riis hovedgård sett resultatet av sin gave 100 år senere, tror vi han hadde gnidd seg i hendene og vært såre fornøyd med sin fremsynthet.

Jentefotball i Heming.

I dag er fotball den største jenteidretten i Heming; likeledes i Oslo og landet for øvrig. Men, det har ikke alltid vært slik. Først i 1978 godkjente NFF kvinnefotball. I 1982 ble det arrangert Heming Cup, et mini VM der lagene tok navn etter landene som deltok i det «ordentlige» VM samme år. Det deltok tre jenter Siri Rostoft, Hermine og Celina Midelfart, de første jentespillere i Heming. Noen år senere i 1985 fikk vi det første rene jentelaget der Franke Onsrud var trener for sine døtre Fredrikke og Nina, samt Karin Hjelle Dalbak, med flere. Vi har også hatt et damelag i 7er fotball på slutten av nittitallet – Heminghamstrene ble de kalt – og det var mange tilskuere på kampene. Blant spillerne var Tiril Baartvedt, Kristine Aamodt og Wenche Engebretsen. Beste plassering som nr 2 i serien. I 2014 vant Hemings Jenter 13 år sin avdeling i serien og i 2015 vant både Jenter 13 og jenter 14 sine avdelinger i serien. Så, inn i jubileumsåret 2016 stilte Heming med kretsens beste jentespillere. I 2017 stiller Heming også et lag i K35. Endelig kan klubben tilby et komplett fotballtilbud.

Kjente fotballprofiler som har spilt fotball for Heming:

Guro Bergsvang, profilert Lyn spiller

Morten Thorsby, født 1996, proff-kontrakt Heerensveen som 18 åring

Dan Eggen, spilte hele kampen i 1998 der Norge slo Brasil 2-1

Nicolai Djupesland, 1. div. for Strømmen, Lyn Fotball

Erik Walcott, keeper

Anders Stadheim, Sogndalspiller og landslagstrener